For tiden er livet mitt greit uinteressant. Det skjer veldig lite, og derfor har jeg lite å skrive om. Det eneste som skjer er egentlig at jeg går på jobb, kommer hjem og eventuelt har helg.
Jeg spurte venner "hva kan jeg skrive om?" for jeg er faktisk så blank. Det eneste svaret jeg fikk, var "fortell om hvordan det er å jobbe fullt samtidig som du har barn. Hvordan er hverdagen?"
Helt ærlig kan jeg ikke forstå hvordan det kan være interessant. Det er jo ganske rett fram, men i mangel på andre temaer så skal jeg heller brette litt ut om min hverdag.
Jeg jobber (som de fleste vet) på Pizzabakeren. Samboeren min er fulltidsstudent og har deltidsjobb ved siden av. Olivia går ikke i barnehage enda. Jeg styrer egentlig min egen timeplan, med unntak av mulig sykdom blant de ansatte. Ofte må det skje små justeringer på vaktene. Samboeren min har foreløpig bare skole to ganger i uken, og har en fast og rundt to variable vakter på jobb. Jeg prøver så godt jeg kan å matche mine jobbvakter med hans jobbdager, slik at en av oss kan være med den lille. Når vi begge må være vekke (som egentlig er oftere enn vi har lyst til) så er Olivia som oftest hos min mamma.
Jeg jobber mest dagvakter, og da er jeg på jobb fra 10.00 til 18.00, noen dager 09.00 til 17.00, så da blir jeg vekke så og si hele dagen. Etter jobb henter jeg Olivia, og drar hjem. Hvis Markus er på jobb så venter vi kanskje hos moren min til han er ferdig så vi kan hente han, men det blir sjeldnere og sjeldnere. Hun pleier å legge seg i 20-tiden, og når han da er ferdig kl 21.00 så blir det for sent for henne.
På vanlige dager som det får vi ikke så veldig mye tid til å leke, men vi får litt. Det går mest i mat, stell og legging. Så, ikke så veldig interessant, som tidligere nevnt.
Helger går mest vekk til kos. I ny og ne må jeg innom jobb, og Markus jobber noen lørdager, men ellers prioriteres helgene til familietid.
Olivia er nå straks 10 måneder, og hun er travel som aldri før. Hun blir fort rastløs og sitter ikke mye i ro. Alt skal smakes på, kastes på og lekes med. Hun begynte å krype rett før hun ble 6mnd, og har nå gått over på krabbing. Hun reiser seg opp etter alt mulig, og synes alltid det er kjekt å gå inn i oppvaskmaskinen. Hun er også utrolig glad i hundene våre, og de får ikke være mye i fred for å si det sånn...
Det er alltid mye å huske på når man skal gå ut døren med en smårolling. Skal vi være vekke lenge må vi passe på at vi har med bleier, mat, leker, smokk og kosen. Før kom jeg meg som oftest ut døren hjemme på rundt fem til ti minutter, men nå trenger jeg nærmere en halvtime, og da har jeg blitt rutinert! I begynnelsen tror jeg det tok omtrent to timer fra jeg fant ut vi skulle forlate huset, til vi faktisk kom oss ut døren. Man har så mye mer enn bare seg selv å tenke på. Jeg får sjeldent tid til å sminke meg for eksempel. Jeg er som oftest tilfreds med å ha på meg en ordentlig bukse, hahah.
Jeg kan ikke lenger være spontan, være på jobb hele dagen, gå på trening når det passer meg. Jeg kan ikke alltid bli med ut i helgene eller på kino på en tirsdag. Likevel vil jeg påstå at jeg trives godt med hvordan livet mitt er nå. Alt var ekstremt annerledes før jeg ble gravid. Nå vet jeg virkelig hvem som er mine ordentlige venner, og hvem jeg kan stole på. Jeg vet hvem jeg trives med og hvem jeg helst vil holde meg unna. Jeg har ikke lenger tid, eller lyst, til å forholde meg til drama og falske vennskap her og der. Jeg foretrekker å ha alt ganske "rett fram" for tiden. Hvis planer faller gjennom, så faller de gjennom. Jeg trekker meg fra avtaler hvis jeg føler for det. Å være i jobb på fulltid gjør at jeg har mye mindre energi enn jeg hadde da jeg var i permisjon. Hvis noen andre trekker seg fra en avtale, så viser jeg forståelse for det.
Nå har vi kjøpt vårt eget hus, og vi signerer kontrakten i morgen. Nå begynner familielivet å ta plass på ordentlig! Planen var egentlig å flytte til en leilighet nærmere sentrum, siden han studerer og jobber der, mens jeg jobber på Landås, men slik ble det altså ikke. Jo mer vi så etter ny bolig, jo mer forandret kriteriene seg, og sentrums-nær beliggenhet ble mindre og mindre viktig. Vi fant ut at siden vi skulle kjøpe selv, så ville vi ha et hjem vi kunne bo i lenge. Vi ville ha noe med plass til at familien vår kunne vokse, og at vi ikke må flytte igjen neste gang vi skal ha barn. Vi ønsket oss hage, spesielt med tanke på hundene, men også for Olivia sin skyld.
Vi endte altså opp med å kjøpe oss hus på Sotra, av alle steder! Aldri noen sinne hadde jeg trodd at jeg kom til å flytte dit, og i hvert fall ikke frivillig. Det er omtrent en halvtime fra sentrum med bil. Det er langt i fra det vi egentlig skulle, men slik ble det. Vi har fått drømmehuset.
Jeg gleder meg skikkelig til å vise fram bilder av det nye hjemmet vårt! Kanskje jeg skal lage et "teaser"-innlegg med noen bilder fra finn-annonsen før vi flytter.
Jeg håper dere gleder dere litt, selv om det ikke er dere som skal bo der, haha!
Også er det snart jul. Olivia sin første julaften! Det gleder jeg meg også til.
Dette innlegget ble mye lenger enn jeg forventet da jeg satt meg ned for å skrive det, men det viser vel at skrivingen løsnet litt etterhvert. Så selv om det ikke skjer så mye i livet mitt akkurat nå, så skjer det litt mer neste måned. Jeg gleder meg!
Nå skal jeg spise litt og kose meg sammen med samboeren min. Vi sees snart!
